Jemtegaard på Bekkelagshøgda

Gustav Mons Jemtegaard
(f. 12.03.1878 – d. 10.04.1962) var en av 12 barn på Jemtegaard i Valldal. Gustav måtte, som vanlig var, tidlig flytte hjemmefra og søkte lykken i Oslo hvor han etter hvert fikk jobb som tømmermester.

21. mai 2008

Gustav Jemtegaard kjører barnebarnet Norman Jemtegaard (kan også være Karin Jemtegaard) på trillebår i haven bak huset. Bak er bygninger på Nordre Hellerud gård.

Det gikk godt for Gustav, og etter noen år hentet han nabojenta i Valldal, Karen Muribø, til Oslo og de giftet seg og bygde hus på Bekkelagsplatået rett utenfor Oslo sentrum. Tomtene som ble delt ut fra Nordre Hellerud gård var forholdsvis store (4-5 mål). Mange ble kjøpt av folk som ønsket seg et sommersted “ute på landet” og det ble på flere av tomtene bygget små hytter/sommerhus.
Søskene til Karen, Margit og Martin Muribø valgte også å flytte til hovedstaden. De fikk kjøpt tomt på hjørnet av Raschsvei og Obert Rodesvei kun noen hundre meter fra Gustav og Karen. Her oppførte de et to etasjes hus med kjeller etter samme tegninger som Gustav og Karen hadde benyttet. Margit og Martin flyttet begge inn i huset og et lite valldalsmiljø var opprettet.

To gutter
Gustav og Karen fikk to gutter Gudmund Arvid (f. 28.10.1915, d. 04.01.2000) og Herman Jemtegaard (f. 22.12.1917, d. 28.11.1993). Guttene ble tidlig teknisk og mekanisk interreserte og drev i ungdommen med småreparasjoner av biler og andre maskiner. Under krigen fant de ut at de kunne tjene penger på å bygge om motorsykler til elektrisk drift ved hjelp av den kombinerte startmotor og dynamoen i amerikanske Dodge-biler.
Karen dør tidlig fra Gustav og sine unge sønner (juli 1943). Gustav og sønnene bor alene i huset fram til Herman finner lykken i nærområdet da han blir kjent med og gifter seg med Lillian Olsen i 1946. Hun bodde i Bernt Knudsensvei, parallellveien til Oberst Rodesvei og bare et steinkast unna. Året etter fikk Herman og Lillian en sønn. Da delte alle huset i Oberst Rodes vei.
Herman og Lillian får lov å dele av tomten til foreldrene til Lillian og bygger seg et hus der. Igjen var Gustav sentral som tømmermester og det meste ble gjort av familien selv.

Flere kom flyttende
Gudmund gifter seg med Gerd Synnøve Andresen fra Abildsø (f. 14.03.1922, d. 12.01.2000) og begge flytter inn i huset til Gustav som selv flytter inn på det største soverommet. Gerd og Gudmund disponerer dermed hele huset i Oberst Rodes vei mot at Gustav får bo i huset så lenge han lever.
Gudmund starter med kompressorutleie og livnærer seg ved utleie og service på kompressorer og pressluftbor. Han hadde gjennom tidene flere Land Rover Jeep til å trekke kompressorene ut på anleggsplassene. Foretningen gikk rimlig bra. Herman bygger et verksted på tomten i Bernt Knudsensvei og starter et mekanisk verksted. Her tok han i mot sveiseoppdrag og platearbeide. Dreibenk og platesakser var på plass. Det var mange forskjellige oppdragsgivere, og det var stort sett mye å gjøre selv om inntektene kunne variere fra måned til måned.
Men det var flere fra Valldal som kom flyttende til Bekkelagshøgda. Leif Muribø, fetteren til Gudmund og Herman, kjøpte tomten mellom Lillian/Herman og Margit/Martin og bygget seg et hus der. Leif giftet seg med Ingebjørg.
Nå var store deler av kvartalet besatt av folk fra Valldal og etter hvert kom barna. Som nevnt fikk Lillian og Herman sønnen Arvid og Tore seks år etter. Gudmund og Gerd fikk først datteren Karin og åtte år etter sønnen Norman. Leif og Ingebjørg Muribø fikk jentene Mary og Elsa og sønnen Jan.

Stor tumleplass
Det er Arvid og Tore Jemtegaard som sitter og skriver dette nå og vi husker godt bestefar Gustav, Margit og Martin. I tillegg til denne siden av familien, hadde vi mormor og morfar som nabo og noe gjerde fantes ikke mellom disse to tomtene, så vi hadde en stor tumleplass. Fra vår tomt var det en port i plankegjerdet slik at vi kunne gå over til tante Margit og her fikk vi rett som det var servert pannekaker. Fremdeles var det store tomter og ubebygde områder med eng og høyt gress. En ideell plass for barn og ungdom.
Det var godt vennskap og samhold blant “valldalsfolket”. Alle hjalp hverandre og det var ofte samlinger med kaffe og kaker i de forskjellige hager.
Både Gudmund og Herman var interresert i våpen og hadde hver sitt haglegevær. Vi har et minne fra flere nyttårsaftner hvor Herman og Gudmund stod foran hvert sitt hus klokka 12 og skjøt hver sin hageladning rett opp og noe på skrå slik at haglen singlet ned på de to hustakene. Tomtene lå på skrå ca 200 meter fra hverandre.

Forandringer
Nå er vi barna blitt voksne og mange har flyttet og etablert seg andre steder. De store tomtene som var, er mye stykket opp og solgt. Tore har bygget hus i bringebæråkeren til barndomshjemmet i Bernt Knudsensvei. Ingebjørg Muribø, kona til Leif , bor fremdeles i sitt hus mens huset til Karen og Gustav er solgt og revet. Men Mads, sønn av Karin Jemtegaard og barnebarnet til Gudmund, har tatt over huset Norman Jemtegaard bygget på tomten.
Gustav Jemtegaard og Muribø folkene gjorde et godt valg på rett tid ved å slå seg ned på Bekkelagshøgda. Her var og er det fint å bo, kort vei til sentrum og kort vei til skog og mark. Vi barna er taknemlige for det valget.

Arvid og Tore Jemtegaard

Slik lå boligene til valldalskolonien på Bekkelagshøgda.

Foran huset til Herman og Lillian. F.v.: Herman, Lillian, Tore, Arvid og Margit Muribø (bak).

Lillian Jemtegaard poserer. I bakgrunnen sees huset til Martin og Margit Muribø.

Martin Muribø på hjørnet av Oberst Rodes vei og Raschs vei.