Svar til NRK Ytring: “Et nasjonalt ansvar” – cruiseanløp i Eidsdal og utslipp i norske fjorder

Gjennom flere oppslag denne sommeren og senest det nylig publiserte innlegget “Et nasjonalt ansvar” tas det opp relevante bekymringer knyttet til cruisetrafikken i Norges fjorder. Selv om det er forståelig at Geiranger og Flåm ønsker like vilkår for alle fjorder, ønsker vi belyse noen synspunkt og stille enkelte spørsmål til selve debatten.

Som en helt ny aktør direkte involvert i utviklingen av en bærekraftig, småskala cruisedestinasjon i Norge, føler vi behov for å avklare dette med fakta – ikke antakelser.

1. Norges trinnvise regulering og utslippspolitikk

Den norske regjeringen har etablert en trinnvis miljøstrategi for verdensarvfjordene, inkludert Geiranger og Flåm. Definisjonen om «kun biogass» ekskluderer majoriteten av dagens cruiseskip per nå. Hydrogen- og hybridløsninger kvalifiserer ikke. Praktisk talt betyr det at kun et fåtall fartøy i verden – om noen – vil møte disse kravene i løpet av det kommende tiåret. Turisme er en viktig næring i distrikts-Norge, og våre fjorder er noe av det som markedsføres offensivt utenlands. Kanskje særlig blir enkeltdestinasjoner markedsført i større grad enn andre. Er dette en bærekraftig strategi over tid?

Infrastrukturen på land mange plasser er ikke statlig eller nasjonal, men regional. Standarden på norske fylkesveier som infrastruktur er slik vi ser det ikke egnet som en erstatning for transportløsning rundt om i distriktene. Konsekvensen av tiltak som hindrer bruk av fjordene som transportåre vil derfor true mange arbeidsplasser knyttet til opplevelsesbasert turisme i distriktene er vår påstand. Politikken knyttet til dette må etter vår mening heller støtte opp om arbeidsplasser i distriktene og ikke det motsatte. Dette innebærer at man må stimulere til økt bruk av fjordene for ferdsel, og ikke det motsatte. Før man begrenser tilgangen på fjorden må også de teknologiske alternativene eksistere og bli tatt i bruk. Som en historisk sjøfartsnasjon må gjerne Norge ta en ledende rolle knyttet til utvikling og implementering av miljøvennlig teknologi for skipsfarten, men det må ikke gå på bekostning av lokale arbeidsplasser i distriktene at reguleringer som begrenser etterspørselen fra enkeltsegmenter innen skipsnæringen.

Eventuelle reguleringer av norske fjorder knyttet til utslipp må ellers gjelde all skipstrafikk og ikke bare cruise-trafikk på Vestlandet. Konsekvensen dette vil ha for ferjer i Oslofjorden, forsyningsskip til Nordsjøen eller bilskip til Drammen må derfor også svares ut etter vår mening før man legger føringer på enkeltaktører som bidrar til lokal verdiskaping.

2. Myten om NOK 600–700 i forbruk

Påstanden om at cruiseturister i Norge kun bruker 600–700 kroner er utdatert og misvisende etter vår mening. Tallene er fra 2018 og tar ikke hensyn til inflasjon og kjøpekraftjusteringer, ulike målemetoder og at cruisegjestene ofte besøker 3-5 havner per reise. Beløpet angitt gjelder kun én av disse havnene, og inkluderer ikke mannskapet sine kjøp, kjøp av lokale utflukter og tjenester om bord, kaiavgifter, forsyningsinntekter og økonomiske ringvirkninger i lokalsamfunnet. Selv om vi bruker disse tallene, kan vi se en inntekt på hundrevis av millioner i små og store havner langs kysten vår på bare kort tid hvert år.

Spesielt i Eidsdal, hvor økonomisk lekkasje er lav og verdiene blir igjen lokalt, gir cruiseanløp et viktig bidrag til lokal utvikling. Som et ferskt eksempel kan det nevnes at omsetningen en av de lokale butikkene opplever på dager med cruiseanløp er flere 100 prosent høyere enn på dager uten cruiseanløp.

3. Eidsdal godtar kun fartøy i samsvar med IMO

Selv om Eidsdal ligger utenfor verdensarvområdet, praktiserer man strenge miljøkrav frivillig. Alle cruiseskip som besøker Eidsdal i 2025, og som er booket for 2026 oppfyller enten IMO Tier II eller Tier III. Som en ny havn er det viktig for oss at virksomheten er bærekraftig og bidrar til en bedre løsning for infrastruktur i et etterspurt område for turisme enn hva som ellers ville vært mulig. Dersom testfasen viser seg være vellykket vil man fortsatt ha fokus på skip som oppfyller kravene til de nevnte Tier-kravene.

Gjennom bygdemøter har man stilt seg positiv til en test i første omgang, og nye møter vil avklare veien videre. Uansett utfall vil en utvikling av næringsgrunnlaget lokalt være en viktig premiss for dette arbeidet. Oppbyggingen og markedsføringen av slike tilbud tar likevel tid, og vi har forståelse for at etterspørselen er høyere knyttet til andre steder. Eidsdal og andre deler av norske fjordarmer som ikke er like tungt markedsført, kan etter vårt syn likevel tilby opplevelser som er konkurransedyktige i etterspørselen turistene har for norske fjorder og fjell. En etterspørsel som også er ventet vokse i de neste årene. Eidsdal ønsker derfor å tilrettelegge infrastruktur for at disse tilbudene kan ta sin del av denne veksten. I motsetning til at all vekst skal tas gjennom et svært begrenset antall destinasjoner, mener vi at en bedre fordeling av tilbudene totalt sett vil redusere belastningen både på infrastruktur og natur.

Initiativet og oppstarten i Eidsdal er en del av trend som har vart i flere år for havner som ligger i randsonen til verdensarvområder. Og bakgrunnen for dette er vedtaket om reduksjon av skipstrafikk basert på miljømessige årsaker i tilknytning til disse fjordene. Dette er et ønske som har hatt sitt initiativ i de respektive områdene slik vi har forstått det.

Vårt utgangspunkt for oppstart av cruiseanløp og cruisedestinasjon er basert på en småskalamodell, regulert og bærekraftig for mindre skip og færre passasjerer. Landbasert logistikk er koordinert mellom havn og lokale aktører basert på ett skip per dag og forhåndsbooket logistikk. Etter vår mening gir denne modellen lavere miljøpåvirkning enn alternativer, åpen drift og reell verdi for lokalsamfunnet. Bygda har i mange år sett tomme busser passere gjennom, og gjerne med passasjerer for den saks skyld, men de bussene har ikke lagt igjen kroner og øre slik som anløpene bygda nå opplever.

Oppsummert mener vi derfor at Eidsdal som cruisedestinasjon representerer en fremtidsrettet modell for cruiseturisme i Norge i tråd IMO sine miljøkrav og i tråd med nasjonale bærekraftsmål, og at nasjonale føringer knyttet til anløp av cruiseskip må hensynta dette.