Når kvoten er brukt opp – men beitenæringen fortsatt herjer

For det første; jerven herjer ikke. Den gjør hva den kan for å overleve samtidig som beitenæringen beslaglegger naturen!

I region 6 er kvoten på 35 jerv skutt. Flere av disse er drept innenfor forvaltningsområdet der de skulle fått leve. Region 6 ligger under bestandsmålet og jerv er sterkt utrydningstruet. Beitenæringa vil likevel drepe flere og det er Frp politiker Geir Stenseth enig i.

Midt på vinteren mens sauene står i fjøset ryddes Norges rovdyr unna for å gjøre naturen klar til vårens frislipp av husdyr.  

Frp’s Geir Stenseth viser til fjorårets «omfattende tap» på 25 sau og mener rovviltforvaltningen har mistet bakkekontakten. At jerv holdes sterkt utrydningstruet er altså ikke nok. Hva mer kan forlanges?

Det går 1.8 millioner sau og 250 000 tamrein i utmarka. Til sammenligning 350-400 jerv. Det er færre enn den totalfrede fjellreven. Med så få individer trues den genetiske variasjonen. Jerven er i utgangspunktet fredet, men drepes likevel med brutale og uetiske metoder som båsfangst og hiuttak. Fredet betyr ikke fredet i Norge. Hva mener Stenseth om dyrevelferden til jerv? 

De store rovdyrene er tildelt fragmenterte soner med usynlige grenser. Rett utenfor går sauene som levende agn. Rovdyrene skytes både innenfor og utenfor sonene de er tildelt. Hvordan håndheve «strengere soneinndeling» for jerven som er skapt for å vandre over store avstander?  

Jerven er Norges ansvarsart på linje med villrein og villaks. Det betyr at Norge har et spesielt ansvar for at arten ikke utryddes. Den oppgaven løser Norge ved å konstant skyte jerv ned på utrydningstruet nivå. Det kan ende med at bestanden kollapser. Sunne økosystem kan ikke bare bestå av beitedyr slik noen later til å tro. Jerv har en økologisk viktig rolle som toppredator, og er i utgangspunktet åtseleter. Det hender jerv feilaktig utpekes som skyldig og skytes for å ha drept sau når den gjør jobben sin og spiser på kadaver. Jerv gjør en viktig jobb i økosystemet ved å regulere viltbestander, ta ut syke dyr og ved å legge igjen rester som er mat for fjellrev og smågnagere.

Det nasjonale bestandsmålet for jerv på 39 ynglinger var i utgangspunktet et minimumsmål for overlevelse. For å tilfredsstille beitenæringen er dette omgjort til et maksimumsmål. Bestandsmålet for jerv i Norge er derfor blitt å holde den nede sterkt utrydningstruet nivå.

I fjor havnet bestanden på 40 ynglinger, bare 1 over bestandsmål. Etter omfattende hiuttak ble 11 av 51 ynglinger drept av «Natur»oppsynet. Likevel krever sauebønder mer nedskyting. Det er tvilsomt om de er fornøyde før rovdyrene igjen er utryddet.

Moderne beitenæring startet da politikere utryddet rovdyr fra norsk natur i 1845. Nå har noen hundretalls rovdyr fått tilbake sin rettsmessige plass og det er på tide beitenæringen i større grad innretter seg etter naturen og ikke omvendt.

Sauen bør igjen gjetes, gjerdes inne bak rovdyrsikre gjerder og ha oftere tilsyn. Man kan søke tilskudd om vokterhunder. På den måten vil man også få ned «normaltapet» som utgjør ca.80%. Tapene på utmarksbeite skyldes i hovedsak ikke rovdyr, men sjukdommer, ulykker og at dyr går seg bort. 

Norge er forpliktet gjennom internasjonale avtaler til å ivareta truede arter og biologisk mangfold. Det burde også være i vår egeninteresse å ivareta dyr som hører til i norsk natur. Det gjør ikke sauen og da kan ikke hele landet være beitemark og kulturlandskap.  Løsningen må være å gi større områder tilbake til viltlivet. La noen nasjonalparker være fredet fra jakt og beite. Ingen i Norge vil sulte om produksjon av sau går ned.