Nei-kommunen Fjord

Husker du under forrige valgkamp da det var flere partier som ville at Fjord kommune skulle være en JA-kommune?

I korte trekk betyr det at kommunen ikke skal være en bremsekloss for innbyggere og bedrifter. Mentaliteten til administrasjon og politikere burde være å finne positive løsninger for tiltakshaver i stedet for og ta den enkle og kanskje litt trygge veien ut med et avslag

For noen uker siden var jeg på et møte hvor også en større bedrift deltok, de har forskjellige prosjekte gående i en stor del av landet og de fleste vil nok se på dem som seriøse på hva de driver med. 

I Fjord hadde de hatt et lite prosjekt i samarbeid med en mindre lokal aktør, ikke noe stort og jeg spurte om hvordan det hadde gått, jeg er jo litt stolt av Fjord kommune og hadde helt ærlig et lite håp om å få litt skryt. Jeg skulle holdt kjeft.

«Vet du hva Espen, dette prosjektet er noe vi har gjort over hele landet og Fjord kommune ligger for oss på topp tre av de vanskeligste kommunene vi har jobbet med.» 

Han nevnte kort byråkrati, tidsbruk og ikke minst vilje til å gjennomføre et enkelt prosjekt, men var jo glad for at man til slutt kom fram til en løsning etter at politikerne hadde vært på befaring. 

Dette ga meg assosiasjoner til en annen sak der vi hadde en hytteutbygger som ville forandre litt på planene. Det skulle vise seg å ikke være enkelt fra kommunens side, men etter nok en befaring fra politikerne fikk vi det i det minste igjennom med et lite flertall.

Og bare for å ha sagt det: vi har faglig dyktige saksbehandlere her i kommunen, absolutt flotte folk. Men som sagt over så burde man kanskje se litt bedre etter alternative løsninger i stedet for å ta den enkle trygge veien ut med et avslag? Bare en tanke fra min side…

Så var det politikerne da, nå er vi i Frp kanskje litt til overmål for privat eiendomsrett der vi i utgangspunktet mener at du som eier burde få lov til å gjøre hva du vil med egen eiendom under de rammene som lover og regler gir (og vi har heller ikke noe imot å forandre på lover og regler til det bedre).

Og da kommer jeg inn på det siste eksempelet, en landbrukssak som var oppe nå nylig. I korte trekk en lokal «ungdom» som hadde bedt om fradeling av en tomt fra et større bruk med et par mindre hus hvor det ikke var mulig og få boplikt på grunn av rasfare. Han hadde familiær tilknytning til området og faren hans har et bruk på andre siden av veien som han har odel til

Sant skal sies at landbrukseiendommer er noe herk å ha med å gjøre. Det er ikke enkelt for å si det mildt med et komplisert regelverk å forholde seg til, men greit nok. For å finne en løsning ble det bedt om at selger solgte tomta til faren som tok denne inn i sitt bruk som sønnen har odel til. Helt greit, far og selger aksepterte dette. Det var jo flott, politikerne hadde funnet en løsning som partene kunne leve godt med. Trodde jeg. Det varte helt frem til neste formannskapsmøte hvor posisjonen med SP i spissen gikk imot deling og det etter å ha fått det som de ville med at faren stod som kjøper. 

Greit nok, dette er en beskrivelse av saken i korte trekk, det er flere elementer her men ingen etter min mening som er avgjørende. Hvorfor kunne ikke posisjonen bare sagt nei ved første gangs behandling? Og i det minste spart kjøper og selger for tid og arbeid. 

Hvor langt ned i detaljene skal vi som politikere gå? Skal vi drive en form for overformynderi? Jeg synes ikke det. 

Vi skal jobbe for innbyggerne og være store nok til å konsentrere oss om sak og ikke bevege oss ned på personnivå – og aller helst finne en løsning der Fjord kommune kan si JA til innbyggerne sine.